Hva er saken?
Returprogrammet
Sultestreiken starter
UNHCR kritiserer Norge
Tvangsretur
Utspill fra NOAS
Politiaksjonen
Sultestreiken fortsetter
Løftene fra regjeringen og avslutningen av sultestreiken
Løftene blir brutt
FNs retningslinjer
La dem bli!
Afghanistan har i 2006 opplevd den kraftigste og best organiserte greiljaoffensiven siden den amerikanskje invasjonen av Afghanistan i 2001. De siste to måneder har det falt dobbelt så mange bomber i Afghanistan som i Irak. Kristian Berg Harpviken, seniorforsker Institutt for fredsforskning (PRIO), sa i et intervju med AfghanistanNytt i juli 2006 følgende: "Det har vokst frem en lokal legitimitet for Taliban innad i Afghanistan som ikke fantes for fire år siden. Enkelte steder ses Taliban som en beskytter mot utenlandsk invasjon." Han legger også til at mye av dagens uro også er skapt av krigsherrer og narkotikabaroner. "De har ingenting å tjene på et stabilt Afghanistan med sentralisert styre."
Returprogrammet
Ved inngangen til 2005, var det 4 715 afghanske flyktninger i Norge. De tre foregående år, har afghanere utgjort den største asylsøkergruppen i Norge. Den 10. august 2005 inngår Norge returavtale med Afghanistan. Statssekretær Cathrin Bretzeg i Kommunal- og regionaldepartementet undertenget på vegne av Regjeringen en avtale med afghanske myndigheter om retur til Afghanistan, og dette åpnet også for muligheten til å tvangsutsende avviste asylsøkere fra Afghanistan. Inntil juli 2005 hadde rundt 1100 afghanere fått avslag av Utledningsdirektoratet til tross for en stadig forverra sikkerhetssituasjon i Afghanistan. Den 26. april i år programmet som skulle legge til rette for frivillig retur til Afghanistan, og sikre varig reintegrering i hjemlandet for afghanere. Målgruppa for programmet var i hovedsak afghanere med endelig avslag på asylsøknaden. Norske myndigheter hevdet at de ville hjelpe til med informasjon, assistanse og hjelp til reintegrering, og asylsøkere med avslag som ville returnere frivillig, ville motta 5000 kroner. Dette tilbudet var begrenset til de 200 første som søkte om frivillig retur. Afghanere med oppholdstillatelse som valgte å tilbakevende, fikk tilbud om å motta kroner 15 000. Bare tre av de nærmere 6000 afghanerne i Norge har takket ja til tilbudet om frivillig retur. Langt de fleste av de afghanske flyktningene i Norge frykter for sin framtid i Afghanistan. Den afghanske regjeringa uttalte at de ønsket at afghanere skulle vende tilbake og bidra til gjenoppbygging og normalisering av landet.
Sultestreiken starter
Fredag 26. satte 21 afghanere i gang en sultestreik på gressplenen uten for Oslo Domkirke i protest mot tvangsreturneringene. I løpet av noen dager blei de flere og flere og støttearbeidet fra bekymrede nordmenn kom i gang. Mot slutten av mai ba byrådsleder i Oslo, Erling Lae, og Oslo Domkirke, politiet om å fjerne flyktningene. Lae ville ikke ta stilling til kjernen i saken, og nøyde seg med å påpeke de uhygieniske forholdene, og lot det bli opp til Regjeringen å løse saken, mens afghanerne på sin side påpekte at dette var en sak som handlet om liv og død. Afghanerne uttalte gjentatte ganger at de heller ville dø i full offentlighet i Norge som et resultat av sultestreik enn å bli sendt hjem til en høyst usikker skjebne. Mot slutten av mai sultestreiket 59 afghanere med endelig avslag på asylsøknaden i protest mot at de ble nektet opphold i Norge.
UNHCR kritiserer Norge
Fredag 9. juni sendte UNHCR et brev til den norske regjeringen for å avklare situasjonen til de sultestreikende afghanerne. FN mente at Norge hadde dobbeltkommunisert den siste tiden, og ville minne norske myndigheter på avtalen med FN. Pål Sæther, talsmann for UNHCR sa følgende til Aftenposten: "I henhold til den avtalen vi har med Norge, skal tvangsutsendelsene følge våre retningslinjer, samt generelle menneskerettigheter og humanitære standarder. Vi har derimot notert oss at enkelte norske myndigheter har uttalt seg annerledes i den senere tid. Blant annet er det et norsk syn at afghanere som ikke er tilhørende i Kabul, likevel skal sendes til den afghanske hovedstaden." FN reagerte på praksisen med å sende tilbake asylsøkere til Kabul som ikke har effektive nettverk der, og sa at dette ville føre til flere internflyktninger i Afghanistan: Returprogram som skaper internflyktninger er i klar strid med retningslinjene til UNHCR. De anså situasjonen som svært alvorlig, og ba om et snarlig møte, og ba norske myndigheter om å umiddelbart stoppe alle tvangsutsendelser som ikke fulgte FNs retningslinjer.
Tvangsretur
Arne Jørgen Olafsen, politimester i Politiets Utlendingsenhet, sa at 200 afghanere fra Kabul må belage seg på å bli tvangsutsendt. Rundt 400 hadde fått brev om tvangsutsendelse, men kunne ikke sendes ut på grunn av sikkerhetssituasjonen i den delen av landet de kommer fra. 10. juni innkalte Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og Inkluderingsdepartementet pressen til en oppklaringsrunde etter at SV i Aftenposten kritiserte Norges retningslinjer for retur av flyktninger. Norske myndigheter hevdet at de forholdt seg til trepartsavtalen som ble inngått med afghanske myndigheter og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) når det gjaldt det praktiske, både ved en frivillig og tvangsmessig retur av afghanske flyktninger uten oppholdstillatelse i Norge. Statssekretær Libe Rieber Mohn uttalte: "Har du et beskyttelsesbehov får du bli i Norge, uansett hvor i Afghanistan du kommer fra. Personer som kommer fra utrygge områder, vil ikke bli tvangsreturnert nå. I praksis innebærer dette at folk fra Kabul-området, uten beskyttelsesbehov, vil bli returnert." Videre uttalte hun: "Jeg har tillit til at UDI og UNE behandler alle søknader på en forsvarlig måte. Utlendingsloven slår fast at ingen skal sendes tilbake til sitt hjemland hvis de kan utsettes for forfølgelse."
Utspill fra NOAS
Den 13. juni gikk fagsjef Rune Berglund Steen fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) ut mot Aftenposten og påviste at avisas dekning av saken var sterkt misvisende. Steen påpekte blant annet at det ikke fantes noen tvil om at flertallet av avslagene var fattet i strid med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger, i motsetning til hva Aftenposten og annen presse skrev på dette tidspunktet. UNCHR gikk i sitt posisjonsdokument av juni 2005 klart i mot å henvise en afghaner til å bosette seg i et område hvor han/hun mangler reell tilknytning, inklusive angivelig ”trygge”områder som Kabul. I mange av tilfellene gikk det direkte frem av vedtakene at myndighetene valgte å tilsidesette UNHCRs syn. Steen siterte Utlendingsnemda: "Videre har UNHCR frarådet retur av afghanere til områder der de ikke har nettverk. Nemnda finner imidlertid etter en helhetsvurdering av klagerens situasjon at det ikke fremstår som utilrådelig å returnere ham til Kabul," og skrev videre at dette skjedde til tross for at Utlendingsnemda skrev at søkeren "ikke har noe nettverk i Kabul." Han skriver videre at UNHCR inngår i trepartsavtalen med norske og afghanske myndigheter, men man må skille mellom avtalen som muliggjør retur på den ene siden, og UNHCRs anbefalinger om hvem som bør returneres på den andre. Disse anbefalingene har norske myndigheter valgt å se bort i fra.
Politiaksjonen
Domprost ved Oslo Domkirke Olav Dag Hauge og Oslo Kommune ved Byrådsleder Erling Lae sendte en anmodning til politiet i Oslo om å fjerne afghanerne fra Domkirkeplassen basert på en helsemessig og humanitær begrunnelse. "Vi vil imøtekomme anmodning om å fjerne når politiet finner det tilrådelig ut fra politifaglige vurderinger," sa visepolitimester og ordenssjef Roger Andresen i Oslo Politidistrikt i en pressemelding torsdag 15. juni. Det ble etter hvert ventet at politiet ville gripe inn tidlig på morgenen fredag 16. juni, da det var et tidspunkt med få mennesker i Oslo sentrum. SOS Rasisme, Blitz og Støttenettverket for de afghanske flyktningene og andre satte i gang mobilisering, og sa de ville ty til sivil ulydighet dersom politiet valgte å gripe inn ovenfor de sultestreikende. Klokken fem om morgenen fredag 16. juni innledet politiet sin aksjon mot de sultestreikende afghanerne. De fleste av de sultestreikende ble båret bort på busser innleid av Oslo sporveier, og kjørt bort. Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo Politidistrikt hevdet at afghanerne ble kjørt til legevakta for undersøkelser, men mange ble forlatt på gresset utenfor Grønland Politistasjon. Aksjonister og afghanere hadde lenket seg fast hånd i hånd med kjetting og hengelåser, og slo ring om et av teltene. Klokka 05:30 om morgenen, grep en massiv politistyrke brutalt inn, og startet med å rive i stykker og fjerne teltet. Etter at teltet var borte, kom et antall afghanere tilbake med en buss for egen regning.
Sultestreiken fortsetter
De sultestreikende afghanerne valgte å ikke avbryte sultestreiken etter politiaksjonen. Dette skjedde da under særdeles uverdige forhold. Politiet hadde fjernet teltene, sultestreikende afghanere sov under åpen himmel, det offentlige toalettet på Stortorvet var stengt, og de sultestreikende hadde ikke tilgang til ordentlige sanitære forhold. På Domkirkeplassen var det to toaletter, som afghanerne selv hadde leid. Støttenettverket for de afghanske flyktningene bidro der vi kunne og organiserte blant annet nattevakter for å beskytte de sultestreikende mot nattefylla. Forholdene på Domkirkeplassen blei verre og verre, og uten teltene politiet stjal manglet afghanerne ly for den sterke sola og et eventuelt regnvær. Etter press fra Tromsølegen Mads Gilbert som engasjerte seg personlig i saka kom Røde Kors og satte opp nye telt og sørget for skikkelige sanitærforhold. Kommunen løftet ikke en finger for de sultestreikende til tross for utallige henvendelser.
Løftene fra regjeringen og avslutning av sultestreiken
Etter sterkt press fra SVs landsstyremøte tar regjeringa endelig bladet fra munnen. På en pressekonferanse 19. juni, opplyste Arbeids- og Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og Finansminister Kristin Halvorsen at ingen asylsøkere fra Afghanistan som ikke hadde tilknytning til Kabul-området, skulle bli tvangsutsendt fra Norge i løpet av 2006. Videre ble det lovet at afghanerne skulle få juridisk bistand til å få vurdert sine saker på nytt, og at Norge skulle følge UNHCR sine retningslinjer. Som et resultat av disse løftene, valgte av afghanerne å avslutte sultestreiken kvelden etter. Afghanernes talsmann, Zahir Athari, gjorde det da klart at de forventet ytterligere avklaringer fra Regjeringen om konsekvensene fra uttalelsen mandag 19. juni. Onsdag 21. juni sendte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet ut en pressemelding om et informasjonsskriv til asylsøkende afghanere. I skrivet sto det blant annet "Dersom du ønsker å fremme en omgjøringsbegjæring for UNE, vil Flyktninghjelpen eller NOAS kunne gi deg råd om hvilke opplysninger du bør legge fram som kan ha betydning for saken din. Alle afghanske asylsøkere som har fått et endelig negativt vedtak, kan få denne hjelpen."
Løftene blir brutt
Bare tre dager etter at sultestreiken ble avblåst brøyt myndighetene løftene sine og startet tvangsutsendelsene. På kveldstid, torsdag 22. juni, ble det klart at politiet skulle tvangsutsende to afghanere til Kabul fredag 23. juni. Tidlig om morgenen var aksjonister fra Støttenettverket for afghanske flyktninger på plass ved Gardermoen og Trandum og forsøkte ved sivil ulydighet å forhindre politiet i transportere de to fra asylfengselet på Trandum til Oslo lufthavn Gardermoen. Aksjonistene lyktes i å forsinke utsendelsen og rette nytt fokus mot saken. NOAS krevde også at denne tvangsutsendelsen skulle stanses, og viste til at de to asylsøkerne som ble tvangsutsendt ikke hadde fått mulighet til ny vurdering av sine saker. NOAS sa også at det var tvil rundt den ene personens tilknytning til Kabul. Til Nettavisen sa Rune Berglund Steen: "Ut fra hva vi vet, er denne mannen ikke fra Kabul. Han har bodd i byen en periode, men det spørs om han har det FN kaller et effektivt nettverk i byen. Hvis ikke, er tvangsreturen FN-stridig," og understreket at NOAS ikke hadde fått anledning til skikkelig gjennomgang av saken.
Igjen anmodet NOAS norske myndigheter om at tvangsutsendelsene måtte stanses, slik at asylsøkerne kunne få skikkelig bistand i tråd med Regjeringens uttalelser i pressa informasjonsskrivet de selv hadde sendt til afghanerne. Siden da, har ytterligere tre personer blitt tvangsutsendt, fredag 7. juli. I minst ett av tilfellene mente NOAS at det ikke fantes noe grunnlag for å hevde at vedkommende hadde noe nettverk i Kabul, og at returen var klart FN-stridig.
FNs retningslinjer
Hovedspørsmålet har til nå vært om man kan returnere afghanere til Kabul som ikke har et nettverk der. UDI har villet sende asylsøkere til andre deler av landet enn der de kom fra. Dette skaper internflyktninger. Å sende personer til Kabul som ikke har et nært nettverk anses som uforsvarlig og er i strid med UNHCRs anbefalinger. Med nettverk menes blant annet sosiale relasjoner som nær familie eller nære venner og muligheten til å etablere fast bopel. De som hittil har blitt tvangsreturnert har manglet dette og lever i all sannsynlighet i ekstrem fattigdom uten noe sted å bo. Regjeringen stadig at Norge følger UNHCR sine retningslinjer for retur til Afghanistan. I pressemeldingen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 10. juni 2006, skriver de "UNHCR gir anbefalinger både når det gjelder beskyttelsesvurderingen og humanitære spørsmål, herunder også spørsmålet om retur av personer som ikke har et beskyttelsesbehov. Når det gjelder beskyttelsesbehovet for afghanere som har søkt asyl i Norge, har norske myndigheter fulgt UNHCRs anbefalinger." Til Dagsavisen 13. juli, sa statssekretær Libe Riber-Mohn at retningslinjene ble fulgt. Norske myndigheter opererer i så tilfelle med en helt annen tolkning av UNHCR enn Høykomissariatet selv. UNHCR bruker i sitt posisjonsdokument av juni 2005 uttrykkene "effective links" og "basic socal network". UNHCR, i møte med NOAS i 2005, påpekte viktigheten av at et nettverk faktisk fungerte, ikke bare eksisterte.
La dem bli!
Det er hevet over en hver tvil at Afghanistan er et utrygt land. I sommer har USA med allierte innleda en ny militær storoffensiv i det krigsherjede landet. ISAF, med norske soldater på laget skal inn her for fullt i løpet av seinsommeren. Volden i Afghanistan eskalerer og det er lite som tyder på at landet går ei fredelig framtid i møte. Mer enn 1.000 personer er blitt drept siden nyttår. Bare i mai måned ble 400 personer drept i følge koallisjonsstyrkene. De fleste vestlige utenriksdepartement, inkludert vårt eget, advarer sine landsmenn mot å dra til eller oppholde seg i Afghanistan. Vårt krav til norske myndigheter er enkelt; Afghanerne må få bli i Norge til Afghanistan er trygt og gjenoppbygget.
For presseklipp og annen informasjon, se www.sultestreiken.net.
Eskil Hadland og Brage Aronsen, Støttenettverket for afghanske flyktninger
